Smykkematerialer m.m.
Det kan være forvirrende å skulle finne frem i jungelen av begreper og definisjoner i forbindelse med smykkematerialer, spesielt når det kommer til metaller. Der fullt mulig å finne informasjon om dette omkring på nettet, men dessverre så florerer det også av ufullstendige beskrivelser og hårreisende faktafeil. Jeg har derfor samlet informasjon om en del vanlige smykkematerialer, og prøver å gi så korte og oversiktlige definisjoner som mulig. Informasjonen jeg bruker har jeg hentet fra seriøse nettsidsider kombinert med egne kunnskaper (jeg innehar en god dose material- og kjemikunnskaper), og jeg oppgir alle referansene mine sånn at du enkelt kan sjekke fakta selv hvis du vil. Noen av nettsidene er på engelsk, da enkelte av definisjonene/beskrivelsene rett og slett ikke finnes på norske (seriøse/offisielle) nettsider. I de tilfellene jeg har referert til Wikipedia har jeg sjekket informasjonen opp mot flere kilder (og referansene som oppgis der). Håper dette kan være til hjelp og nytte!
METALLER
SØLV OG SØLVBELEGG
Sølv er et relativt bløtt metall, og legeres ("blandes")gjerne med andre metaller (som oftest kobber) for å øke hardheten. Andelen rent sølv angis da som tusendeler (promille) sølv, og kalles finhetsgrad. Sølvvarer som markedsføres og omsettes i Norge må være påført finhetsgrad i tillegg til selgerens ansvarsmerke (må være registrert hos Patentstyret). Fra og med 10. januar 2011 er de tillatte finhetsgradene sølv kan stemples med:
999, 925, 830 og 800.
Finhetsgraden 999 regnes som finsølv (helt rent sølv). Finhetsgraden 925 er det mange kjenner som "sterling sølv", og er et vanlig smykkemateriale.
(Ref. Lovdata og Store Norske Leksikon, sølv)
Silver-filled
Oversettes ofte med "valset sølv", men har ikke noe offisielt navn i Norge. Et lag med finsølv (999) eller sterling sølv (925) bundet til en kjerne av kobberlegering ved hjelp av varme- og trykkbehandling. Kvaliteten avhenger av lagets tykkelse. Sølvlaget er mye tykkere enn ved forsølving, og lages i to kvaliteter: 1/20 og 1/10. Brøken angir vektandel sølv i materialet, henholdsvis 5% og 10%.
Forsølving
Et tynt belegg av rent sølv utenpå uedle metaller. Utføres ved elektrolyse. Et mye rimeligere alternativ til sterling sølv, men vær obs på at sølvlaget er veldig tynt og kan slites bort over tid (avhengig av tykkelsen og bruksområdet) og eksponere metallet under.
Sølvplett
Nysølv belagt med sølv. Nysølv er kobberlegeringer med sammensetning 50–80 % kobber, 10–35 % sink, 5–35 % nikkel, av og til med små mengder aluminium. Nysølv inneholder ikke sølv!
Oversettes ofte med "valset sølv", men har ikke noe offisielt navn i Norge. Et lag med finsølv (999) eller sterling sølv (925) bundet til en kjerne av kobberlegering ved hjelp av varme- og trykkbehandling. Kvaliteten avhenger av lagets tykkelse. Sølvlaget er mye tykkere enn ved forsølving, og lages i to kvaliteter: 1/20 og 1/10. Brøken angir vektandel sølv i materialet, henholdsvis 5% og 10%.
(Ref. Rio Grande)
Forsølving
Et tynt belegg av rent sølv utenpå uedle metaller. Utføres ved elektrolyse. Et mye rimeligere alternativ til sterling sølv, men vær obs på at sølvlaget er veldig tynt og kan slites bort over tid (avhengig av tykkelsen og bruksområdet) og eksponere metallet under.
Sølvplett
Nysølv belagt med sølv. Nysølv er kobberlegeringer med sammensetning 50–80 % kobber, 10–35 % sink, 5–35 % nikkel, av og til med små mengder aluminium. Nysølv inneholder ikke sølv!
GULL OG GULLBELEGG
Gull er et veldig bløtt metall, og legeres ("blandes") ofte med andre metaller for å øke hardheten. Kobber og sølv er vanlige komponenter, men gull kan også legeres med palladium og platina. Kobber gir en gullet en rødlig tone, mens de andre metallene gir en blekere, sølvaktig tone (kalles da hvitt gull). "Massivt gull" består utelukkende av gull/gullegering, og i Norge angis finhetsgraden av gullet i tusendeler (promille) rent gull. Varer som omsettes som gull i Norge må være påført finhetsgrad i tillegg til selgerens ansvarsmerke (må være registrert hos Patentstyret). Fra og med 10. januar 2011 er de tillatte finhetsgradene gull kan stemples med:
999, 916, 750, 585 og 375.
I USA og flere andre land brukes fremdeles betegnelsen karat, som betyr deler av 24. 24 karat inneholder 99,9% rent gull, og betraktes som helt rent gull. I USA kan følgende finhetsgrader stemples (mengde rent gull oppgitt i promille = antall karat/24):
10k = 417
14k = 58318k = 750
24k = 999
Gold-filled, rolled gold plate, gold overlay
Gold-filled oversettes ofte med "valset gull", men har ikke noe offisielt navn i Norge. Gold-filled er betegnelsen på materialer med et lag med gull bundet til et annet metall (typisk kobberlegeringer) ved hjelp av varme- og trykkbehandling. Kvaliteten avhenger av lagets tykkelse og antall karat. Gullaget er mye tykkere enn ved forgylling. Norge har ennå ingen regler for denne typen materiale, men for å kvalifisere som gold-filled i USA, må gullaget være minst 10 karat og utgjøre minst 1/20 av den totale vekten (1/10 er også vanlig). Materialet betegnes som 10/20, 12/20 eller 14/20 gold-filled, der 10, 12 og 14 er antall karat gull. Varer kan (i USA) stemples på formen 14k GF (14 karat gold-filled).
Er laget tynnere enn 1/20 av den totale vekten, kalles det på engelsk rolled gold plate eller gold overlay. Andelen gull (f.eks. 1/40) må da oppgis sammen med antall karat.
Forgylt
Et veldig tynt lag med gull utenpå andre metaller, ofte kobber eller sølv. Laget dannes ved en kjemisk eller elektrokjemisk prosess.
(Ref. Store Norske Leksikon, forgylling)
Vermeil
Vermeil er sterling sølv belagt med gull (min. 10k), og tykkelsen på laget med gull må minst være 2,5 mikrometer*.
(Ref. Jewelers Vigilance Committee, Society of American Silversmiths)
*1 mikrometer = 1/100000 meter
Gold-filled oversettes ofte med "valset gull", men har ikke noe offisielt navn i Norge. Gold-filled er betegnelsen på materialer med et lag med gull bundet til et annet metall (typisk kobberlegeringer) ved hjelp av varme- og trykkbehandling. Kvaliteten avhenger av lagets tykkelse og antall karat. Gullaget er mye tykkere enn ved forgylling. Norge har ennå ingen regler for denne typen materiale, men for å kvalifisere som gold-filled i USA, må gullaget være minst 10 karat og utgjøre minst 1/20 av den totale vekten (1/10 er også vanlig). Materialet betegnes som 10/20, 12/20 eller 14/20 gold-filled, der 10, 12 og 14 er antall karat gull. Varer kan (i USA) stemples på formen 14k GF (14 karat gold-filled).
Er laget tynnere enn 1/20 av den totale vekten, kalles det på engelsk rolled gold plate eller gold overlay. Andelen gull (f.eks. 1/40) må da oppgis sammen med antall karat.
Forgylt
Et veldig tynt lag med gull utenpå andre metaller, ofte kobber eller sølv. Laget dannes ved en kjemisk eller elektrokjemisk prosess.
(Ref. Store Norske Leksikon, forgylling)
Vermeil
Vermeil er sterling sølv belagt med gull (min. 10k), og tykkelsen på laget med gull må minst være 2,5 mikrometer*.
(Ref. Jewelers Vigilance Committee, Society of American Silversmiths)
*1 mikrometer = 1/100000 meter
KOBBER
Rødbrunt, bløtt metall. Oksiderer over tid/ved høye temperaturer i kontakt med luft (reagerer både med oksygen og svovel), og i fuktig luft dannes et grønt belegg kalt irr (se Oksidering av kobber). Kobber legeres ofte med andre grunnstoffer for å øke hardheten (se bronse og messing under).
(Ref. Store Norske Leksikon, kobber)
BRONSE
Bronse var opprinnelig betegnelsen på en legering av kobber og tinn, men har blitt en fellesbetegnelse på kobberlegeringer som også kan inneholde andre komponenter (f.eks. aluminium, bly, nikkel og silikon).
(Ref. Store Norske Leksikon, bronse)
MESSING
Kobberlegering med sink som viktigste legeringsmetall. Kan også være tilsatt tinn, aluminium, jern, mangan m.fl. for å øke korrosjonsbestandighet og styrken på metallet. Messing er forholdsvis korrosjonsbestanding i forhold til rent kobber.
(Ref. Store Norske Leksikon, messing)
SMYKKESTENER - EDLE OG HALVEDLE STENER
Edelstener og halvedelstener består av mineraler, med unntak av perler og koraller (som stammer fra dyr) og rav (som er fossilt harpiks fra vegetasjon). Verdien av steinene og klassifiseringen som edel eller halvedel avhenger blant annet av farge, hardhet, sliping, klarhet og vekt/størrelse. Skillet mellom edle og halvedle stener er altså ikke klart definert, men diamanter, smaragder, rubiner og safirer klassifiseres gjerne som edelstener, mens stener som jadeitt, opal, agat, rav, ametyst, akvamarin, hematitt, lapislasuli, malakitt, citrin, topas, turkis etc. kalles halvedelstener. Betegnelsen "smykkesteiner" brukes gjerne om halvedle og mindre verdifulle stener som er slipt og/eller polert, og slepne edelstener kalles ofte "juveler".
(Ref. Wikipedia)
På engelsk bukes betegnelsene "gems", "precious stones" og "semiprecious stones". "Gems" er en fellesbetegnelse på de to siste, men både "gems" og "precious stones" oversettes til edelstener på norsk. "Semiprecious stone" oversettes med halvedelsten.
For en oversikt over smykkesteiner, se Berit Blindheims side.
(Ref. Oxford Dictionaries, Wikipedia)
(Ref. Wikipedia)
På engelsk bukes betegnelsene "gems", "precious stones" og "semiprecious stones". "Gems" er en fellesbetegnelse på de to siste, men både "gems" og "precious stones" oversettes til edelstener på norsk. "Semiprecious stone" oversettes med halvedelsten.
For en oversikt over smykkesteiner, se Berit Blindheims side.
(Ref. Oxford Dictionaries, Wikipedia)
FERSKVANNSPERLER
Ville perler finnes knapt lenger på grunn av overhøsting og forurensing, men dyrkede perler er like "ekte" som ville. Ferskvannsperler dyrkes ved å sette i gang perleproduksjonen i ferskvannsmuslinger, og så la muslingene gro perlene i 2-6 år. Perlene kommer naturlig i flere farger, men det er veldig vanlig å farge dem for mer variasjon. Ferskvannsperler er relativt rimelige i forhold til saltvannsperler, og en av grunnene er at ferskvannsmuslinger normalt produserer 24-32 perler hver, mens saltvannsøsters kun gror én perle om gangen.
(Ref. pearl-guide.com)
(Ref. pearl-guide.com)
SWAROVSKIKRYSTALLER
Luksuriøse krystaller, slipt med presisjon for enestående refleksjon og glans.
Produsert av det østerrikske selskapet Swarovski AG.
I denne sammenhengen brukes betegnelsen "krystall" om blyglass, som er vanlig amorft glass tilsatt blyoksid (PbO), og må ikke forveksles med "ekte" krystaller som har krystallinsk (ordnet) mikrostruktur. Blyoksid endrer bl.a. glassets lysbrytningsegenskaper, og gjør at krystallene reflekterer lyset mye bedre og dermed "glitrer" mer enn vanlig glass.
Vær obs på at det florerer av Swarovski-kopier som utgis for å være ekte! Her er et blogginnlegg som peker på en del forskjeller mellom ekte og falske krystaller.
(Ref. Wikipedia: Swarovski, Wikipedia: Lead crystal, Swarovski hjemmeside)
Produsert av det østerrikske selskapet Swarovski AG.
I denne sammenhengen brukes betegnelsen "krystall" om blyglass, som er vanlig amorft glass tilsatt blyoksid (PbO), og må ikke forveksles med "ekte" krystaller som har krystallinsk (ordnet) mikrostruktur. Blyoksid endrer bl.a. glassets lysbrytningsegenskaper, og gjør at krystallene reflekterer lyset mye bedre og dermed "glitrer" mer enn vanlig glass.
Vær obs på at det florerer av Swarovski-kopier som utgis for å være ekte! Her er et blogginnlegg som peker på en del forskjeller mellom ekte og falske krystaller.
(Ref. Wikipedia: Swarovski, Wikipedia: Lead crystal, Swarovski hjemmeside)
EPOXY
Epoxy er flytende plast som stivner (herder) når den utsettes for varme eller blandes med en herder. I Smykkene mine bruker jeg epoxy med herder som stivner til et opphøyet hardt, klart, blankt og vannfast lag.
(Ref. Wikipedia)
(Ref. Wikipedia)
OKSIDERING AV KOBBER OG SØLV
Oksidasjon er en kjemisk reaksjon der stoffet som oksideres avgir elektroner til oksidasjonsmiddelet (som dermed reduseres). Oksidasjonsmiddelet kan være oksygen, men det kan like gjerne være andre forbindelser som tar opp elektroner!
Kobber (og kobberlegeringer)
Kobber reagerer sakte med oksygen i luften (raskere ved høye temperaturer). Oksidskallet som dannes, består hovedsakelig av kobber(I)oksid, Cu2O (rødt), og et tynt ytre lag av kobber(II)oksid, CuO (svart). I fuktig luft får kobber et grønt overflatebelegg av basiske kobbersalter kalt irr. Kobber reagerer også med hydrogensulfid (H2S) og andre sulfider, og det dannes da ulike kobbersulfider på overflaten (gir et gråsvart lag). Kobberlegeringer, som bronse og messing, vil også oksideres når de utsettes for sulfider og oksygen i luft, men ikke i like stor grad/like raskt som rent kobber.
(Ref. Store Norske Leksikon, kobber)
Sølv
Rent sølv (finsølv) reagerer ikke med oksygen (O2), men oksideres av ozon (O3) til sølvdioksid (Ag2O). Utsatt for svovelholdige forbindelser, f.eks. luft med små mengder svoveldioksid og eggeplomme med svovelholdige proteiner, dannes et gråsvart belegg av sølvsulfid (Ag2S) på overflaten. Kroppen skiller også ut små mengder svoveldioksid (avhenger også av hva man har spist), så sølvsmykker man bærer inn mot huden kan oksidere noe raskere enn ellers. Sterling sølv inneholder kobber, og vil derfor kunne reagere med oksygen ved høye temperaturer og få røde eller lilla flekker av kobberoksid (engelsk: firestain/ firescale).
(Ref. Store Norske Leksikon, sølv)
Jeg bruker kjemikalet Liver of sulfur (diverse kalium-svovelforbindelser) for å oksidere sterling sølv og kobber. Dette danner et gråsvart oksidlag som jeg ofte polerer for at det skal bli fint og blankt. Oksidlaget er ganske stabilt, men ved bruk av smykkene kan det etter hvert slites bort på utsatte steder. Etter min mening gjør dette smykkene ekstra fine og interessante, og jeg hjelper denne naturlige prosessen litt på vei ved å pusse vekk litt av oksideringen når jeg lager smykkene.
Kobber (og kobberlegeringer)
Kobber reagerer sakte med oksygen i luften (raskere ved høye temperaturer). Oksidskallet som dannes, består hovedsakelig av kobber(I)oksid, Cu2O (rødt), og et tynt ytre lag av kobber(II)oksid, CuO (svart). I fuktig luft får kobber et grønt overflatebelegg av basiske kobbersalter kalt irr. Kobber reagerer også med hydrogensulfid (H2S) og andre sulfider, og det dannes da ulike kobbersulfider på overflaten (gir et gråsvart lag). Kobberlegeringer, som bronse og messing, vil også oksideres når de utsettes for sulfider og oksygen i luft, men ikke i like stor grad/like raskt som rent kobber.
(Ref. Store Norske Leksikon, kobber)
Sølv
Rent sølv (finsølv) reagerer ikke med oksygen (O2), men oksideres av ozon (O3) til sølvdioksid (Ag2O). Utsatt for svovelholdige forbindelser, f.eks. luft med små mengder svoveldioksid og eggeplomme med svovelholdige proteiner, dannes et gråsvart belegg av sølvsulfid (Ag2S) på overflaten. Kroppen skiller også ut små mengder svoveldioksid (avhenger også av hva man har spist), så sølvsmykker man bærer inn mot huden kan oksidere noe raskere enn ellers. Sterling sølv inneholder kobber, og vil derfor kunne reagere med oksygen ved høye temperaturer og få røde eller lilla flekker av kobberoksid (engelsk: firestain/ firescale).
(Ref. Store Norske Leksikon, sølv)
Jeg bruker kjemikalet Liver of sulfur (diverse kalium-svovelforbindelser) for å oksidere sterling sølv og kobber. Dette danner et gråsvart oksidlag som jeg ofte polerer for at det skal bli fint og blankt. Oksidlaget er ganske stabilt, men ved bruk av smykkene kan det etter hvert slites bort på utsatte steder. Etter min mening gjør dette smykkene ekstra fine og interessante, og jeg hjelper denne naturlige prosessen litt på vei ved å pusse vekk litt av oksideringen når jeg lager smykkene.
NIKKEL- OG SYRETESTING AV METALLER
Jeg nikkeltester alle typer metalldeler jeg bruker i smykkene mine, og syretester alle metalldeler av sølv eller gull (også sølv- og gullbelagt metall). Under er en beskrivelse av testene.
Les mer om syretesting på lacywest.com.
1. Nikkeltest: For å kunne garantere at mine smykker er tvers gjennom nikkelfrie, har jeg benyttet en nikkeltest som påviser ulovlig høye nikkelkonsentrasjoner (over 0,5 μg/cm2/uke, jf. EUs nikkeldirektiv). Jeg filer et dypt hakk for å komme forbi eventuelt overflatebelegg, og nikkeltesten utføres ved å gni en bomullspinne med testløsningene på metallet. Rosa farge indikerer ulovlig høye nikkelkonsentrasjoner.
Les mer om nikkeltest på hudlegekontoret.no.
2. Gull-/sølvtest (syretest): Det er ikke edle metaller alt som skinner. Det hender dessverre ganske ofte at smykkedeler (og annet) selges som f.eks. sterling sølv, men i virkeligheten er forsølvede uedle metaller eller kun består av sølvlignende eller -fargede uedle metaller.
Syretesting av metaller innebærer å file et relativt dypt hakk i metallet (for å komme gjennom eventuelt ytre sølv- eller gullbelegg), og så dryppe en dråpe syre på det filte området. Reaksjonsproduktet mellom syren og ulike typer metaller har ulike farger. Ulikt sølvinnhold gir også ulike farger, så det er mulig å (grovt) bestemme prosentandel sølv i metallet (over/under ca 65%, 80% eller 90%).
Jeg bruker Schwertersalt (HNO3 + K2Cr2O7 + destillert vann), der reaksjonsfargene er som følger:
Sølv 800 (80%): Brun
Sølv 500 (50%) og uedle metaller: Grønn
Gull: Ingen reaksjon
For å teste gullinnhold bruker jeg et test-kit bestående av løsninger med ulike konsentrasjoner av såkalt kongevann, som er en 1:3 blanding av salpetersyre (HNO3) og saltsyre (HCl). Gull løses i kongevann, men jo svakere konsentrasjon av syre jo lavere andel gull må det være for at det skal løses opp. Metallet som skal testes gnis mot steinen så det dannes en stripe av gullpartikler, og denne testes med de ulike syrene for å se den laveste konsentrasjonen som kan løse opp gullet. Maks antall karat for oppløsning står på syreflasken, men det tryggeste er å sammenligne med "referansegull" - gull man vet nøyaktig gullinnhold på.
Les mer om nikkeltest på hudlegekontoret.no.
Positiv nikkeltest. Som forventet inneholder énkronen ganske mye nikkel.
Negativ nikkeltest. Ingen av de testede smykkedelene inneholder ulovlig høye konsentrasjoner av nikkel.
2. Gull-/sølvtest (syretest): Det er ikke edle metaller alt som skinner. Det hender dessverre ganske ofte at smykkedeler (og annet) selges som f.eks. sterling sølv, men i virkeligheten er forsølvede uedle metaller eller kun består av sølvlignende eller -fargede uedle metaller.
Syretesting av metaller innebærer å file et relativt dypt hakk i metallet (for å komme gjennom eventuelt ytre sølv- eller gullbelegg), og så dryppe en dråpe syre på det filte området. Reaksjonsproduktet mellom syren og ulike typer metaller har ulike farger. Ulikt sølvinnhold gir også ulike farger, så det er mulig å (grovt) bestemme prosentandel sølv i metallet (over/under ca 65%, 80% eller 90%).
Jeg bruker Schwertersalt (HNO3 + K2Cr2O7 + destillert vann), der reaksjonsfargene er som følger:
Rent sølv (99,9-100%): Klar rød
Sterling/925 sølv (92,5%): Dyp rødSølv 800 (80%): Brun
Sølv 500 (50%) og uedle metaller: Grønn
Gull: Ingen reaksjon
Syretesting av sølv. Det ser litt makabert ut, men testen viser at den store lenken nederst til venstre er rent sølv (gir klar rød farge). Dette var forventet, ettersom det er et forsølvet kobberkjede. Resten er sterling sølv (gir dyp rød farge).
For å teste gullinnhold bruker jeg et test-kit bestående av løsninger med ulike konsentrasjoner av såkalt kongevann, som er en 1:3 blanding av salpetersyre (HNO3) og saltsyre (HCl). Gull løses i kongevann, men jo svakere konsentrasjon av syre jo lavere andel gull må det være for at det skal løses opp. Metallet som skal testes gnis mot steinen så det dannes en stripe av gullpartikler, og denne testes med de ulike syrene for å se den laveste konsentrasjonen som kan løse opp gullet. Maks antall karat for oppløsning står på syreflasken, men det tryggeste er å sammenligne med "referansegull" - gull man vet nøyaktig gullinnhold på.
Les mer om syretesting på lacywest.com.
Jeg har jobbet mye med å gi korrekt informasjon, men skulle du likevel finne feil/uklarheter (evt. lenker som ikke virker) blir jeg veldig takknemlig om du gir meg tilbakemelding på thestokkan@gmail.com.